- Oljeindustrien trenger unge, dyktige og visjonære folk framover. Petroleumsbransjen er ikke bare landets viktigste industri. Den er også en av de viktigste pådriverne for all annen teknologisk utvikling, sa Gro Brækken fra Oljeindustriens landsforening (OLF) under den avsluttende debatten på Petroleumsdagen 2010 ved Universitetet i Oslo (UiO). Brækken spådde at norsk vannkraft står foran en revitalisering og vil få behov for mye kompetent arbeidskraft i åra framover.

- I nær framtid må vi finne løsning på to problemer. Det ene er å bidra til å realisere utviklingslandenes ønske om bedre levestandard. Det koster både energi, utslipp og forurensninger. Slik vi for eksempel ser det i India og Kina hvor energidriverne er kull, sa OLF-lederen innledningsvis.

- Det andre er å redusere utslippene fra olje- og gassproduksjonen. Den norske oljeindustrien står for en tredel av alt CO2-utslipp i Norge. Det kan sikkert gjøres bedre, men er likevel den reneste oljeproduksjonen i verden. Det er derfor ikke sikkert at vi gjør verden og miljøet en tjeneste ved å redusere den norske energi-produksjonen og på den måten skaper et marked for energi som er mer forurensende, slo Brækken fast.

Den norske energifremtiden
"Den norske energifremtiden - omstillingsevne og kompetanseutfordringer" var tittelen på debatten. I panelet hadde Brækken med seg Statoils direktør for ny energi Alexandra Bech Gjørv, klimaforsker Knut Alfsen fra Cicero og daglig leder Einar Håndlykken fra miljøstiftelsen Zero.

Alexandra Bech Gjørv pekte på tre viktige utfordringer i fremtiden. For det første trenger verden stadig mer energi for å opprettholde vekst og velstandsutvikling, spesielt utenfor vår del av verden. For det andre må fremtiden gi oss løsninger på de store miljøutfordringene vi står overfor. Og sist men ikke minst begynner noen land å bli engstelige for at de skal slippe opp for energi, med de konsekvenser det har. Energiforsyningssikkerhet er gått fra å være et powerpoint-ord til å bli noe man føler på kroppen. Det har jeg blant annet merket i samtaler med politikere i Tyskland og England, innledet Bech Gjørv og pekte på at i Norge er situasjonen at vi har store energireserver og verdens reneste produksjon av olje og gass.

- Norsk oljesektor er i utvikling. De gigantiske utbyggingenes tid er over. I stedet vil vi se en rekke smarte, små utviklingsprosjekter (lean manufacturing) i raskt tempo. De vil være basert på tradisjonell industriell tankegang om standardiserte og kostnadseffektive løsninger, sa Statoildirektøren.

Morgendagens energiløsninger
Alexandra Bech Gjørv er opptatt av å finne nye måter å bruke kjent teknologi på. Hun er overbevist om at dagens offshoreteknologi kan bidra til å utvikle morgendagens energiløsninger. Hun viste for eksempel til prosjekter som utforsker muligheten for å la jordvarme fra opptil flere tusen meters dyp drive turbiner og produsere elektrisitet.

- Vi i Statoil er et av selskapene med forskningsteam som jobber med slike løsninger, sa Bech Gjørv. Hun nevnte også et prosjekt hvor Statoil forsøker å produsere biodiesel basert på sukkerproduksjon i tare.

Forskningsdirektør og klimaforsker Knut Alfsen i Cicero pekte i sitt innlegg på at for å redusere CO2-utslippene med 50% på verdensbasis, må den rike delen redusere sine utslipp med mellom femti og åttifem prosent.

- En så stor reduksjon betyr i praksis null utslipp, og må basere seg på en helt annen teknologibase enn vi har i dag. Det krever en ny teknologisk revolusjon mer omfattende enn noen av de andre teknologiske endringene i historien, sa Alfsen. Han hevdet f.eks. at den industrielle revolusjon, romfartsalderen og IT-revolusjonen alle vil bli stilt i skyggen for de endringene vi må gjennomføre framover.

- Norges bidrag på utslippsiden er likevel helt ubetydelig. Selv om vi stenger ned all virksomhet i Norge i morgen, så ville det ikke ha noen effekt på det globale miljøet. Vårt viktigste bidrag til problemløsningen er å bruke våre økonomiske og teknologiske ressurser til å sette andre i stand til å fange og lagre karbon eller å produsere lønnsom grønn energi, for eksempel i vindmølleparker til havs. Vi har mange beslektede og gode tekniske miljøer å bygge på, slo Alfsen fast samtidig som han presiserte at Norge, som verdens rikeste land, må utvikle og vise fram et troverdig lavutslippssamfunn.

Bred satsing
Alfsen oppfordet industrien og myndighetene til å satse bredt og ikke bare gjennomføre prosjekter man hadde klokkertro på.

- Det å vite at noe faktisk ikke går, er også en nyttig kunnskap, sa Alfsen.

Daglig leder i miljøstiftelsen Zero, Einar Håndlykken, begynte sitt innlegg med å si at det er lett å si hva man bør slutte med, men vanskelig å si hva man skal gjøre i stedet.

- Fossilt brensel er en fantastisk energibærer, men har den ulempen at det frigjøres CO2 ved forbrenning. Hvis vi likevel skal fortsette å bruke fossilt brensel, må vi utvikle systemer for å ta hånd om utslippene i stor skala, sa Håndlykken. - Teknologien finnes, slo Håndlykken fast og viste til at Statoil bygget et CO2-fritt gasskraftverk i Texas i 1983.

Transport er et område hvor CO2-ustlippene her i landet er store. Håndlykken mener at det er mulig å redusere det kraftig ved å fase tunge kjøretøyer over på biodriftstoff ofg lette kjøretøyer over på elektristet eller hydrogen (brenselceller). - På dette området kan dere ved UiO og andre fagmiljøer i Norge gjøre en innsats for å få utviklingen til å gå fortere. Det er fult mulig å ta seg jobb i petroleumsindustrien og bidra til å løse utslippsproblemene, ikke bare det motsatte, sa Zero-lederen.

Håndlykken avsluttet med å oppfordre myndighetene til å etablere ordninger som gjør det lønnsomt og attraktivt å utvikle grønne løsninger og alternative energiformer.