- Den største utfordringen for oss er ikke å bygge ut parken, men den daglig driften i et røft havområde, sa Statoils prosjektdirektør Rune Rønvik da han presenterte planene på NPF Oslos lunsjmøte forleden.

Sheringham Shoal blir Storbritannias fjerde største havvindpark. Parken skal ha daglig tilsyn og forebyggende vedlikehold. I perioder kan det bli utfordrende å få lagt servicebåten inntil monopile'n og overføre servicemannskap på en trygg måte. Når bølgehøyden overstiger halvannen meter, blir det vanskelig.

- Vi begynner med å slå en fundamentpåle ned i sandbunnen på feltet. Sjødybden ligger rundt 20 meter. På toppen av fundamentet, like over vannflaten, setter vi på et overgangsstykke og så turbinmasten som er circa seksti meters høy. På toppen av det hele monterer vi selve nacellen som inneholder turbin, gearsystem og slikt. Rundt fundamentene dumper man en sirkulær steinsetting for å stabilisere grunnen og hindre uønsket utvasking rundt pelene. Hvert av de tre rotorbladene er femtito meter lange. Når de roterer, dekker hver mølle et areale på ca. ni tusen kvadratmeter, fortalte Rønvik til en lydhør og interessert forsamling.

Full storm
Det blåser mye og ofte i dette området. Turbinene vil drives i vindstyrker opp til full storm, eller tjuefem sekundmeters vind.

Feltet har en kapasitet på 315 MW og skal levere 1,1 TWh pr. år, tilsvarende nesten en prosent av den samlede norske vannkraften. Det er nok til å forsyne over 220.000 britiske husstander med ny, fornybar, grønn energi.

Strømmen føres fra turbinene til to transformatorstasjoner på havbunnen. Der transformeres spenningen fra 33 til 132 kilovolt før den sendes i undersjøiske kabler til land.  På land går tilførselskabelen gjennom det engelskmennene karakteriserer som "area of outstanding natural beauty". Det er årsaken til at den er lagt under jorden i hele sin tjueto kilometers lengde. Det har også vært nødvendig å bygge en ny havn for prosjektet, nær byen Wells-next-the-Sea.

Offshore-teknologi
Konstruksjonen gjenbruker og viderefører teknologi som er utviklet og brukt offshore. Selve turbinene er bygget av Siemens og er standard hyllevare. Det betyr at de største iungeniørutfordringene ligger i fundamentering, kabling og overføring.

Statoil fant det likevel nødvendig å kontrahere et eget fartøy for formålet. Når Seajack II begynner å montere opp vindmøllene, vil den bruke en til to dager på hver av dem. Skipet henter delene i Esbjerg i Danmark og har med seg åtte-ni monopiles på hver tur. Når båten har lagt seg i riktig posisjon, jekker den seg opp av havet og starter monteringen.

I prosjekteringsfasen har utbyggerne møtt noen hindringer. Noen forventede og noen uventede. De forventede konflikter var hensynet til fuglelivet og fiskeinteresser.

- Litt mer overraskende var det at vi fikk kraftige innvendinger fra en militær radarstasjon som hevdet at de ville bli forstyrret av møllene. Beregninger viste også ganske riktig at møllene kunne redusere radarovervåkningens kvalitet helt opp til 10.000 meters høyde. Forsvaret krevde stopp i utbyggingen og begrunnet det med hensynet til rikets sikkerhet, forteller Rune Rønvig. Prosjektet jobber med to uavhengige løsninger i parallell og som hver for seg vil møte forsvarets krav.

Ferdig 2011
På slutten av 2011 skal feltet være ferdig utbygget og produsere for fullt. Statoil og Statkraft har fått konsesjon for å bygge ut feltet. Deretter har de rett til å lease området i femti år. Det er den britiske kronen, altså i praksis dronningen, som eier arealet. Mølleparken har en forventet levetid på opptil femti år med oppgraderinger underveis. Uten oppgraderinger er levetiden trolig tjuefem år.

Prosjektet er beregnet til ti milliarder kroner. Når de britiske støtteordningene, organisert som omsettelige grønne sertifikater på ca. 40 øre pr produsert KWh, slår inn, tilfredsstiller prosjektet Statoils lønnsomhetskriterier. Driftsorganisasjonen er beregnet å utgjøre i ca seksti personer totalt. Les mer om vindmølleparken på prosjektets nettsider.

Sheringham shoal er det første offshore vindmølleprosjektet som norske virksomheter deltar i, og den andre av så langt tre konsesjonsrunder i Storbrittania. I den tredje konsesjonsrunden fikk Statoil og Statkraft konsesjon for å bygge to tusen vindturbiner med en effekt på ni gigawatt på Doggerbank. Dette gigantiske vindmølleprosjektet bli presentert på et lunsjmøte i slutten av mars måned.

Fakta om havvindprosjektet utenfor Sheringham Shoal:

• Hver turbinmast vil rage ca. 80 meter over havbunnen
• Hvert vingeblad er 52 meter langt
• kapasiteten på parken er 315 MW 
• Prosjektet er 50/50 eiet av Statoil og Statkraft gjennom selskapet Scira Offshore Energy Ltd.
• Vindmøllene vil bli spredt utover 35 kvadratkilometer og plasseres på havbunnen
• To transformatorstasjoner vil bli bygget til havs
• Prosjektet skal bidra til UKs forpliktelse om at 20% av all energi skal være fra fornybare kilder innen 2020
• Arbeidene på land startet i 2009, mens byggearbeidene til havs starter i år
• Kan spare miljøet for ca. 500 000 tonn CO2 årlig (hvis fossilt brensel er alternativet)
• Kabelen (21,6 km) fra ilandføringspunktet til det regionale nettet i Salle, blir gravet ned under jorden
• Forventet levetid er 25 år, og ytterligere 25 år med repowering